Hva er et familieråd?

Familieråd er en beslutningsmodell. Metoden innebærer bestemte prosedyrer for å fatte beslutninger. Familieråd er ikke et terapeutisk opplegg, men prosessene som settes i gang kan ha en terapeutisk virkning.

Familieråd skal sette familien i best mulig stand til å løse problemene rundt barnet. Hensikten er å fokusere på ressurser og trekke inn den utvidede familien slik at de kan bruke sin kunnskap om barnet og foreldrene til å hjelpe til å utforme fornuftige tiltak for familien. Et hovedmål er å styrke familiens ansvarsfølelse ovenfor barnet.

Familieråd har fire hjørnesteiner:

* Den utvidede familien skal innkalles til familieråd.
* I den andre sekvensen av familierådet skal den utvidede familien være overlatt til seg selv når de drøfter problemene, uten at de profesjo­nelle er tilstede.
* Familien skal få bistand fra en nøytral koordinator til å planlegge og gjennomføre familieråd. Famili­ens drøftinger skal munne ut i en handlingsplan som barneverntjenesten skal ta stilling til.
* Handlingsplanen skal godkjennes av barneverntjenesten så sant barnets sikkerhet er ivaretatt.


Familieråd kan deles inn i tre sekvenser:

I den første sekvensen, som ledes av koordinator, sitter de profesjonelle og den utvidede familien sammen. Familien får nå den informasjonen som hjelpeapparatet sitter inne med. Informasjonen skal formidles på en forståelig måte, fri for faguttrykk. De foresatte skal i forkant være orientert om innholdet i den informasjonen som skal gis til familieråd. Familien trenger en klar, konkret og kortfattet utredning fra barneverntjenesten som grunnlag for sitt møte. Utredningen skal munne ut i åpne spørsmål som familien skal ta stilling til i løpet av sitt møte. Disse problemstillingene skal alle deltakerne ha fått kjennskap til da de ble bedt om å delta.

Når koordinator har oppsummert informasjonen og familien har stilt sine spørsmål, forlater de profesjonelle, inkludert koordinator møtet, og rommet overlates til familien.

I den andre sekvensen er det familiens oppgave å drøfte barnets situa­sjon med utgangspunkt i den informasjon som er fremkommet, og ta stilling til problemstillingene fra barnevernet. Familiens drøftinger skal ende i et forslag til en handlingsplan. I samarbeid med koordinator har familien på forhånd fordelt oppgavene som ordstyrer, sekretær og talsperson for barnet. Denne sekvensen av møtet skal gjennomføres uten at de profesjonelle er tilstede. Koordinator er tilgjengelig for familien dersom de skulle ha behov for å konsultere ham eller henne.

I den tredje sekvensen, når familien har utarbeidet en plan, kommer koordinator og saksbehandler fra barneverntjenesten inn i forsamlingen igjen. Familien presenterer sine vurderinger og forslag til løsninger. Koordinator bistår med avklaringer dersom det er nødvendig. Et grunnprinsipp ved metoden er at barneverntjenesten skal akseptere familiens egne løsningsforslag, så sant de vurderer at barnet sikres god nok omsorg. Planen som familien har ut­arbeidet skal inneholde punkter om hvilke tjenester familien trenger, og om hvem som kan gi slik bistand. Det skal framgå hvem i familien skal gjøre hva, og hvilke oppgaver det offentlige skal ha. Planen skal inneholde punkter om hvordan man best mulig kan sikre at tiltakene følges opp, og om rapporteringssystemer dersom planen ikke følges opp.